Eksempler på noen saker som våre ansatte har vært med på å avdekke
Fiktiv valutahandel
Et selskap etablert i London tilbød gunstige valutainvesteringer til nordmenn. Kundene fikk tilbud om å inngå kontrakter om valutahandel med forskjellig risikoprofil. Alle kundene oppnådde meget god avkastning, ihvertfall om man skulle stole på de månedlige kontoutskriftene. Etter noen år maktet ikke selskapet å betjene gjelden. Da flere kunder ville hente ut sine gevinster ble det avslørt at selskapet hadde benyttet kundenes penger til andre formål enn å handle valuta. Papirgevinstene var ikke reelle. Det meste av kundenes penger gikk tapt.
Aksjemegleren som handlet for seg selv
Aksjemegleren hadde adgang til å handle for bankens egenbeholdning og for kunder. Han sørget for at aksjehandler med gevinst tilfalt kundekonti han selv disponerte. Aksjehandler med tap ble plassert på bankens egne bøker. Dessuten gjennomførte han en rekke aksjehandler som ikke ble registrert i foretakets bøker (back office). Fortjenesten han urettmessig plasserte på kundekonti han selv disponerte, fant veien til hans egen "trust" i et skatteparadis.
Aksjemegleren som ikke hadde bestemt seg for hvem aksjene var kjøpt for
En aksjemegler drev spekulasjon med foretakets egne midler bl.a. ved short-salg. Selskapet var etterhvert ute av stand til å møte de økonomiske forpliktelsene dette medførte. Da spillet ble avslørt "manglet" megleren en rekke verdipapir som kundene allerede hadde betalt for og trodde var eiere av. Kundenes penger var ikke lengre i behold i selskapet da det hele ble avdekket.
Identitetstyveri
En person fant frem til formuende nordmenn som han bestemte seg for å stjele identiteten til. Han klarte å forlede ansatte ved offentlige kontorer til å gi seg kopi av viktige identitetsdokumenter til de utvalgte ofrene. Dokumentene benyttet han til å hente ut legitimasjonsdokumenter slik som pass, førerkort og bankkort. Legitimasjonsdokumentene som han urettmessig fikk tak i, hadde alle bilder av gjerningsmannen. Personopplysningene tilhørte ofrene. Med disse legitimasjonsdokumentene disponerte han over ofrenes midler som han selv ønsket. Dessuten inngikk han avtaler i ofrenes navn og påførte disse tap på ulike måter.
Investeringsbedrageri
En nordmannen inngikk avtaler med ulike utenlandske aktører om investering i et program som skulle gi en formidabel avkastning. Det eneste nordmannen trengte å gjøre var å fremskaffe dokumentasjon på at han kunne stille midler til rådighet. Men han hadde ikke de verdiene det var behov for. Han fikk hjelp av en bankansatt til å låne seg nær NOK 200 millioner noen få dager, gjennom et komplisert arrangement og uten sikkerhet. Nordmannen fikk dermed tilgang til en kontoutskrift som feilaktig viste at han disponerte det nevnte beløpet. Kontoutskriften ble brukt som dokumentasjon på at han hadde de nødvendige midlene til bruk i investeringsprogrammet. Nordmannen fikk aldri ut sin del av gevinsten, men ble innblandet i et forsøk på å låne det samme beløpet fra en bank i Sveits. Den eneste sikkerheten som ble tilbudt den sveitsiske banken ved låneopptaket, var innskuddsbeviset som angivelig viste hva nordmannen hadde av midler.
Subsidiebedrageri
Et fergerederi førte to sett regnskaper med forskjellige regnskapstall. Det ene regnskapet ble benyttet overfor vegkontoret og Vegdirektoratet, ved søknad om årlig tilskudd til fergedrift. Dette regnskapet viste et dårligere resultat enn selskapets offesielle årsoppgjør. Dermed oppnådde fergeselskapet større årlige utbetalinger fra vegkontoret for å dekke utgifter til drift, enn de ville ha mottatt med korrekte regnskapstall.
Hvitvasking
Et selskap X skulle forestå en skjult betaling fra person A til person B. Overføringen skulle skje med midler fra As selskap som A privat ikke hadde krav på, og som han derved disponerte urettmessig over. Det ble laget et delvis fiktivt oppdrag med fiktive kostnader hos X som ble belastet As selskap og godkjent av A. Deretter mottok selskapet X faktura for et delvis fiktivt oppdrag fra B. Selskapet X betalte fakturaen fra B og sørget dermed at B kunne motta midlene på en tilsynelatende lovlig måte.
Windowdressing
En bank gikk med på å la en firmakunde få et lån med lånebeløpet som den eneste sikkerheten. Lånet ble utbetalt fra banken og satt inn på en sperret konto på en bestemt dato etter firmakundens instruks. Firmakunden betalte rentedifferansen mellom utlånsrenten og innskuddsrenten. Kontoutskriften som viste at firmakunden hadde beløpet innestående på konto, ble benyttet i firmakundens regnskap som bekreftelse på likviditet han ikke hadde tilgang på. Dermed så det ut som om selskapet hadde bedre likviditet enn hva som var reelt.
Bedrageri
Et firma som kjøpte opp fordringer, unnlot å nedskrive fordringene etterhvert som de gikk tapt helt eller delvis. Firmaet opererte dermed med en bokført verdi på fordringene som ikke var reell. De benyttet de uriktige verdiangivelsene som grunnlag for ytterligere låneopptak fra flere banker. Gjennom fusjoner, fisjoner, omdannelser og en rekke konserninterne transaksjoner, ble det gitt inntrykk av at selskapet hadde verdier som senere viste seg ikke å være reelle. Da bankene oppdaget de uriktige verdiangivelsene, falt selskapet sammen som et korthus.
Forsikringsjuks
Et selskap foretok innkjøp av datautstyr fra tvilsomme selgere, med kontant oppgjør, utenfor salgskontoret og uten fakturaer. Senere brant det i selskapets lokaler og utstyret ble krevd erstattet med det fulle beløpet. Bl.a. fordi kjøpet av datautstyret representerte hvitvasking, ble det ikke foretatt noen utbetaling av forsikringsoppgjøret.
Urettmessig bruk av skadereserver i forsikring
Et forsikringsselskap benyttet urettmessig selskapets reserver som var satt av til å dekke fremtidige skadeutbetalinger, til å dekke forpliktelser som andre selskap i samme konsern hadde. Senere ble selskapet satt under offentlig administrasjon.
